Finn den rette lyden for bilde, karakter og handling. Tenk og prøv om du kan bruke noen instrumenter som du finner i kulturarven der handlinga foregår.
Tenk deg dette. Filmen er en komedie. En tykk klovn daffer rundt, og gjør ikke jobben sin. Kanskje passer tubaens farge til denne karakter? Test ut.
Den andre karakteren er ei psykotisk dame som nynner barnesang inni seg. Vi kan ikke høre henne. Da kan kanskje klokkespill, i lag med den syke sangen, med litt ekstra romklang, hjelpe oss i å fortelle noe som bilde ikke greier å uttrykke alene.
Det er slik vi må tenke når vi jobber med filmmusikk. Det å plukke ut musikk og instrumenter før analyse, er ikke en anbefalt måte å jobbe på. Se filmen flere ganger. Noter, nynn, hør hva produsenten sier, og prøv å spill inn noen korte demokutt, som har fokus på instrumentering og tema og ledemotiv. test disse demoene ut på kamerater. Hvis du jobber mot en bestemt målgruppe, så kan det være lurt å teste ut materialet på aktører i denne gruppa.
De fleste instrumenter har en identitet. Vi forbinder dem med objekter eller subjekter. Lager vi musikk til en dokumentar fra Skottland, så kan kanskje sekkepipa brukes. Jeg tror de fleste aner hvor vi er, allerede etter første støt i pipa.
Lykke til!
Mvh Bård